oversatt av Thomas Taylor

Kapittel I

O Perikles, for meg det kjæreste av venner, jeg er av oppfatning at hele filosofien Platon var først utfoldet inn lys gjennom velgjørende vilje overlegne naturer, viser intellektet skjult i dem, og sannheten livnærer, sammen med vesener, til sjeler fortrolig med generasjon (så langt det er lovlig for dem å delta på slikt overnaturlig og mektig god), og igjen, at etterpå ha mottatt sin perfeksjon, tilbake som det var i seg selv og blir unapparent til mange som hevdet å filosofere; og som oppriktig ønsket å engasjere seg i etterforskningen av sanne vesen, det igjen rykket inn i lyset. Men jeg særlig mener at mystikeren doktrinen respektere guddommelige bekymringer, noe som er rent etablert på en hellig fundament, og som stadig overlever med gudene selv, ble derfra tydelig til dem som er i stand til å nyte det for en tid, gjennom en mann, som Jeg skal ikke feile i å kalle den primære leder og hierofant av disse sanne mysterier, der sjeler atskilt fra terrestriske steder er igangsatt, og av disse hele og stabil visjoner, som de deltar som genuint omfavne en lykkelig og velsignet liv. Men denne filosofien lyste frem på første fra ham så venerably og arcanely, som om etablert i hellige templer, og innenfor adyta deres, og å være ukjent for mange som har inngått disse hellige stedene, i visse ordnede perioder, gikk så mye som var mulig for den til lys, gjennom visse sanne prester, og som omfavnet et liv tilsvarende tradisjon for slike mystiske bekymringer. Det synes likeledes for meg, at hele plassen ble strålende, og at Illuminations guddommelige briller overalt presenterte seg til visningen.

Les resten av denne oppføringen »

oversatt av Benjamin Jowett (1871)

Sokrates 'Defense

Hvordan du har følt, O mennesker i Athen, på å høre talene mine anklagere, kan jeg ikke si, men jeg vet at deres overbevisende ord nesten gjorde meg til å glemme hvem jeg var - så var effekten av dem, og likevel har de knapt snakket et ord av sannhet. Men mange som deres løgner ble, var det en av dem som ganske overrasket meg, - jeg mener når de fortalte deg å være med vakt, og ikke la dere bli lurt av kraft veltalenhet min. De burde ha vært skamfull over å si dette, fordi de var sikker på å bli oppdaget så snart jeg åpnet leppene mine og vist min mangel, de sikkert syntes å være mest skamløse i å si dette, med mindre av kraften av veltalenhet betyr de kraft sannheten, for da vet jeg faktisk innrømme at jeg er veltalende. Men i hvor annerledes en måte fra deres! Vel, som jeg sa, har de knapt sagt et ord, eller ikke mer enn ett ord, sannhetens, men du skal høre fra meg hele sannheten: imidlertid ikke levert etter måte deres, i et sett tale behørig pyntet med ord og uttrykk. Nei faktisk! men jeg skal bruke de ord og argumenter som oppstår for meg i øyeblikket, for jeg er sikker på at dette er riktig, og at min tid av livet jeg ikke burde vises før du, O menn av Athen, i karakter en juvenil taler - la ingen forventer dette av meg. Og jeg må be dere om å gi meg en tjeneste, som er denne - Hvis du hører meg å bruke de samme ordene i mitt forsvar som jeg har hatt for vane å bruke, og som de fleste av dere kanskje har hørt i Agora, og ved bordene av pengevekslerne, eller et annet sted, ville jeg be deg om ikke å bli overrasket over dette, og ikke avbryte meg. For jeg er mer enn sytti år, og dette er første gang at jeg noensinne har dukket opp i en domstol, og jeg er ganske fremmed for måter av sted, og derfor jeg ville ha du anser meg som om Jeg var virkelig en fremmed, hvem ville du unnskylder om han snakket i sitt morsmål, og etter mote i sitt land - at jeg tror ikke er en urettferdig forespørsel. Ikke bry deg om måte, noe som kan eller ikke kan være bra, men tenker bare på det rettferdige i min sak, og gi akt på at: la dommeren avgjøre rettferdig og taleren snakker virkelig.

Les resten av denne oppføringen »

oversatt av Hugh G.Evelyn-White (1914)

Jeg begynner å synge om rik-haired Demeter , forferdelig gudinne - av henne og hennes trim-ankled datter som Aidoneus [Hades] henført bort, gitt til ham av all-seeing Zeus den høyt-tordenguden. Bortsett fra Demeter , dame av den gylne sverd og strålende frukt, ble hun lekte med de dype bosomed døtre av Okeanos og sanker blomster over en myk eng, roser og krokusene og vakre fioler, iris også og hyasinter og pinselilje som Earth gjort vokser på vilje Zeus og til å behage Host av mange, for å være en snare for den oppblomstringen-lignende jente - en fantastisk, strålende blomst. Det var en ting av ærefrykt enten for udødelige guder eller dødelige menn å se: fra roten vokste hundre blomster og det luktet mest søtt, slik at alle bred himmelen over og hele jorden og havets salt swell lo av glede. Og jenta ble overrasket og nådd ut med begge hender for å ta den flotte leketøy, men den brede pathed jord gjespet der på sletten av Nysa, og Herren, Host av mange, med sine udødelige hestene sprang ut over henne - Sønnen av Cronos, Han som har mange navn. [1]

Les resten av denne oppføringen »

oversatt av Hugh G. Evelyn-White (1914)

(Ll. 1-10) Muses av Pieria som gir ære gjennom sang, kom hit, forteller om Zevs din far og sang hans pris. Gjennom ham dødelige menn er berømt eller un-berømt, sunget eller ubesungne alike, som store Zevs testamenter. For lett gjør han sterk, og lett han bringer den sterke mannen lave, lett han fornedrer den stolte og hever obskure, og lett han retter ut krokete og sprenger den stolte, - Zevs som tordner værs og har sin bolig mest høy.

Les resten av denne oppføringen »

oversatt av Hugh G. Evelyn-White (1914)

(Ll. 1-25) Fra Heliconian Muses la oss begynne å synge, som holder den store og hellige fjell av Helicon, og dans på myke føtter om dyp-blå våren og alter allmektige sønn av Cronos, og, når de har vasket sine ømme kropper i Permessus eller i hestens våren eller Olmeius, gjøre sine lyse, vakre danser på høyeste Helicon og bevege seg med kraftige føtter. Derfra de oppstår og dra til utlandet om natten, tilslørt i tykk tåke, og få frem deres sang med nydelig stemme, priste Zevs ledelse-holderen og queenly Hera av Argos som går på gylne sandaler og datter av Zeus i regi-holderen klarøyde Athene , og Phoebus Apollo , og Artemis som finner glede i piler, og Poseidon jorden-holderen som rister jorden, og pastor Themis og rask-skotter (1) Aphrodite , og Hebe med gullkrone, og rettferdig Dione, Leto, Iapetus, og Cronos den listige rådgiver, Eos og flott Helius og lyse Selene, jorden også, og store Oceanus, og mørk natt, og den hellige rase av alle de andre udødelige de som er evig. Og en dag de lærte Hesiod strålende sang mens han vokter hans lam i henhold hellige Helicon, og dette ordet først gudinnene sa til meg - musene fra Olympus, døtre av Zevs som innehar ledelse:

Les resten av denne oppføringen »